| Eldre steinalder (9000- 4500 f.kr): |
 |
Menneskene brukte stort sett
stein til våpen og redskaper. Steinsortene var gjerne chert, kvarts,
kvartsitt, jaspis, bergkrystall og grønnstein. Det var bare noen få som hadde tilgang til flint. Menneskene flyttet mye.
De bodde gjerne i telt og i ly for vinden. På slutten av perioden
lagde de torvhus.
|
| Yngre steinalder( 4500 - 1800 f.kr): |
 |
Menneskene er blitt mye
flinkere til å slipe steinredskapene sine. Det brukes mest skifer
som er fint laget til ulike redskaper. De brukte også bein og horn
til å lage f.eks fiskekroker, synåler, harpuner og pilspisser. Menneskene levde lengre på
samme boplass. De lagde hus med bålsted i. Husene er
lagt på plasser som ligger lunt og godt til innerst i fjorder. De
var større enn før, kanskje bodde flere familier sammen noen ganger.
|
| Tidlig metalltid (1800- år 0): |
 |
I Varanger i Finnmark er det
funnet en kopperdolk som er 4000 år gammel. Den er den eldste hele
metalltingen som er funnet i Norge. Den er kommet fra Russland.
Etter hvert slutter folk å bruke stein som redskaper. De går over
til å bruke jern. Men bein er viktig til å lage fiskekroker,
pilspisser, harpuner, nåler osv. Menneskene begynte å lage
ting av keramikk. For å få den mer holdbar fant de asbest ute i
naturen. De aller fleste menneskene bodde i skinntelt og torvhus.
De levde stort sett av jakt, fiske og fangst. Funn viser at de hadde
kontakt med mennesker som bodde langt borte, både i Russland og i sør-Norge.
|
| Jernalder (0- 1050 e.kr): |
 |
Samene som bodde i Alta og Finnmark var jeger-
og fangstfolk. De var sluttet å bruke stein, men brukte jern,
horn, bein, tre, skinn og sener. Typiske spor etter norsk bosetting med
gravhauger og gårder finnes det få spor av i Finnmark. Årsaken er
sannsynligvis at det var vanskelig å dyrke korn i Finnmark. Det er en
norrøn kvinnegrav i Loppa. Det er funnet noen metallgjenstander som er av
norsk og østlig type.
|
| Middelalder (1050- 1537 e. kr) |
 |
Alta er samisk frem til ut på 1500-tallet.
Den norske
bosetningen etableres på kysten av finnmark på slutten av 1200-tallet. Denne utviklingen har bakgrunn i eksport av tørrfisk fra Nord-Norge. På
begynnelsen 1300-tallet ble det bygd en kirke i Vardø, samtidig som
festningen ble bygd der. Russere og karelene herjet i
Finnmark i perioden 1250-1450. 1500-tallet blir ofte kalt "storfisketiden"
eller "den gode tid" og viser en stor velstand. Samene levde av fangst og
fiske. Noen deltok i tørrfiskhandelen. De gikk også over til tamreindrift.
|
| Nyere tid (1537- i dag): |
 |
På 1600-tallet kom det norske
bønder til Årøya og vestsiden av fjorden. På denne tiden var det vanskelige
tider i Finland. Mange kvener flyktet fra nød og sult til Nord-Troms
og Finnmark. De fleste slo seg ned i Altadalen hvor de fant upløyd mark,
skog og lakselev. På 1800-tallet (1826-1878,
1896-1909) startet kobberverket i Kåfjord. Det ble Nordkalottens første
storindustri. I 1840 var det omkring 1000 mennesker som levde og
arbeidet ved verket. Engelskmennene Crowe og Woodfall startet opp med
gruvedrifta. De fikk gruvearbeidere fra Østerdalen, Folldalen,
Gubrandsdalen og fra Falun i Sverige. Etter hvert begynte mange kvener
jobbe her.
Nordlysobservatoriet på Haldde
var i drift 1899-1900 og 1912-1926. Kristian Birkeland lanserte sin
teori om Nordlysets hemmelighet og fikk gjennomført byggingen av
observatoriet på Haldde, samenes hellige fjell. Det ble drevet
nordlysforskning og værobservasjoner her. I tillegg til
observatoriebygningen ble det oppført en hovedbygning med 4 leiligheter og
kontor, og på det meste bodde det 3 barnefamilier på Haldde.
|
