|
Perioden mellom steinalderen og jernalderen kalles i
Nord-Norge for
tidlig metalltid.
Tidligere mente forskerne at steinalderen varte helt frem til ca Kr. f.
i Finnmark, dvs. menneskene i Finnmark ikke kjente til og brukte metall
før den tid. Men nyere forskning har vist at dette er feil. Fra midten
av 1980-tallet har derfor perioden fra 1800 f.Kr. til Kr.f. blitt kalt
for tidlig metalltid. De samtidige periodene i Sør-Norge er bronsealder
(1800-500 f.Kr.) og eldre jernalder (500 f.Kr.-Kr.f.).
Periodene har forskjellig betegnelse fordi det var store
forskjeller mellom samfunnene i Nord- og Sør-Skandinavia. Tidlig
metalltid er et begrep som også brukes i Nord-Finland, Nord-Sverige og
Russland, og det er ment å reflektere disse forskjellene. Mens folk i
Sør-Skandinavia var begynt med jordbruk og antakelig hadde en mer
hierarkisk samfunnsstruktur, fortsatte menneskene på Nordkalotten en
livsform basert på jakt, fangst og fiske. Og selv om Norges aller eldste
hele metallgjenstand, en 4.000 år gammel kopperdolk, er funnet i
Varanger, var det antakelig ikke så mange metallsaker i Finnmark i
begynnelsen av tidlig metalltid. I den siste delen av perioden blir
metall trolig mer vanlig og folk i Finnmark begynner å bruke
jern
til noen redskaper som tidligere var laget av stein (som for eksempel
kniver).
De
aller første metallene som menneskene lærte å utnytte, var kopper og
gull. Allerede for 5-6000 år siden begynner mennesker i Mesopotamia å
lage enkelte gjenstander av kopper - omtrent samtidig lagde menneskene
de første helleristningene i Alta. Kunnskapen om hvordan man skulle
utvinne kopper fra forekomster i naturen spredte seg vestover til
Europa. I Nord-Europa er kunnskapen tatt i bruk rundt 2000 f.Kr.
Bronse var det
vanligste metallet i sørskandinavisk bronsealder. Bronse er en blanding
av kopper og tinn, vanligvis 90 % kopper og 10 % tinn. Ved å blande
kopper med tinn ble gjenstandene sterkere enn når de kun besto av
kopper. Det ble ikke utvunnet kopper eller tinn i Norge. Derfor måtte
man innføre ferdig bronse fra land lenger sør eller øst. Men selve
gjenstandene ble ofte laget her i landet. Kunnskapen om hvordan man
skulle smelte og forme bronsen til redskaper, smykker, våpen og annet
spredte seg sammen med selve råstoffet.
Norges eldste, hele
metallgjenstand er en 4.000 år gammel kopperdolk som er funnet i
Varanger i Finnmark. Kopperet den er laget av stammer fra Russland. I
Finnmark er det ikke funnet så mange kopper- eller bronsesaker fra den
eldste delen av tidlig metalltid (1800-900 f.Kr.). I den yngste delen
tar kontaktene med metallprodusenter i øst (Russland) seg opp, og
menneskene lærer nå å bruke jern til redskaper. Det er blant annet
funnet spor etter jernblad i nesten 60 knivskaft på Kjelmøy i
Sør-Varanger. Boplassene her dateres til 900 f.Kr. –Kr.f. I denne tida
slutter folk mer eller mindre å bruke stein til redskaper i Finnmark.
Spesielt kniver blir nå laget av jern, mens bein fortsatt er et viktig
og godt råmateriale til fiskekroker, pilespisser, harpuner, syler,
nåler, osv. Det er funnet jernforsterkninger på enkelte av disse
redskapstypene.
Ved siden av
metallene er keramikk et annet nytt trekk ved det arkeologiske
materialet fra Finnmark i tidlig metalltid. Keramikken ble laget av
leire som finnes i naturen. For å gjøre keramikken sterkere, blandet man
inn asbest i leiren. De eneste kjente forekomstene av asbest i Finnmark
som folk brukte i tidlig metalltid, ligger i fjellsidene ovenfor
innsjøen Virdnejávri i Alta. Her ble det foretatt store arkeologiske
utgravninger da Alta-Kautokeinovassdraget skulle bygges ut på
1980-tallet, og man fant mange spor etter mennesker. Det var spesielt
mange funn fra tidlig metalltid, selv om det også var eldre boplasser.
Funnene tyder på at mange mennesker har vært samlet i Virdnejávri-Sautso
området i forbindelse med jakt og fangst. Det ble blant annet funnet
svært mange pilspisser, skrapere og et stort fangstgropanlegg for
villrein ved Joatka. Noen arkeologer mener at det i tidlig metalltid ble
spesielt viktig å jakte på rein, fordi menneskene i Finnmark deltok i et
utvekslingssystem med folk i Russland: Pelsverk, hvalrosstann og
lignende ble byttet mot metall.
Det skjedde nok ikke så store endringer i
folks dagligliv i tidlig metalltid. De første metallsakene erstattet
ikke de tradisjonelle redskapstyper av stein, bein, horn og tre. Det var
trolig gjenstander som mest hadde betydning som statussymboler eller som
rituelle gjenstander. Som i steinalderen, levde folk av jakt, fangst og
fiske. De bodde i skinntelt og torvhus. Det arkeologiske materialet
forteller oss at folk i Finnmark hadde kontakter med andre mennesker som
bodde langt borte. De fleste sporene peker mot øst, mot de nordlige
områdene i Finland, Sverige og Russland. Men det var også kontakter med
folk som bodde lenger sør i Norge.
Gjennom hele tidlig metalltid fortsatte
folk å lage helleristninger, som de også hadde gjort i yngre steinalder.
Vi vet ikke om innholdet i trosforestillingene bak bergbildene endret
seg mye. Men vi kan se at motivene endrer seg noe. Blant annet forandrer
båttypene seg i forhold til dem som var vanlige å lage i yngre
steinalder. Tidligere var det vanlig å lage figurer av båter som hadde
elghoder i stavnen, som den modellen som er utstilt på museet. Men i
tidlig metalltid forandrer båtene i Alta seg, og de blir mer lik båtene
på de sørskandinaviske helleristningene fra bronsealderen. Hvorfor dette
skjer, er det ingen som vet sikkert. Den største båten Alta har et
mannskap på 32. Beskriver de virkelige båter som kom seilende inn
Altafjorden sørfra? Eller er det uttrykk for endringer i
trosforestillingene?
Litteratur:
Helskog, Knut 1988:
Helleristningene i Alta. Spor etter ritualer og dagligliv i Finnmarks
forhistorie. Alta.
Helskog, Knut 2001:
Helleristningene i Hjemmeluft/Jiepmaluokta. Guidehefte, Alta
Museum. Alta.
Jørgensen, Roger og
Olsen, Bjørnar 1988: Asbestkeramiske grupper i Nord-Norge 2100 f.Kr.
– 100 e.kr. TROMURA, Kulturhistorie nr 13. Universitetet i Tromsø,
Institutt for Museumsvirksomhet, Tromsø.
Johansen, Heidi
1998: Fra yngre steinalder til tidlig metalltid i Finnmark. En kritisk
diskusjon av tolkninger og begreper med utgangspunkt i hustuftene.
Stensilserie B, Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap,
arkeologiseksjonen.
Olsen, Bjørnar 1994:
Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie.
Universitetsforlaget. Oslo.
Schanche, Kjersti
1989: Nye funn fra yngre steinalder i Varanger. Viking 1989.
|
