|
Flere ganger i løpet
av de siste 1,8 millioner årene (kvartærtiden) har store deler av Europa
vært begravd under tykke lag av is! Den siste istiden startet for ca
70 000 år siden, og for ca 30 000 år siden var Nord-Europa enda dekket
av en stor, tykk iskappe.
Denne isbreen moste
og knuste alt som befant seg under den, og landskapet som trådte frem i
etterkant av istiden, må ha vært veldig forandret fra landskapet slik
det så ut før isen bredte seg. Men det at isen ble borte hadde også stor
betydning for landskapet. For 13 – 14 000 år siden var deler av
kyststripen i Finnmark isfri, og for 11 000 var også fjordene åpne.
Vekten av isen presset landet ned, men da den begynte å smelte og breens
vekt minket, begynte landet å heve seg igjen.
|
Smeltevannet fra
isen, også fra polarområdene, førte imidlertid til at vannet i havet
steg, og enkelte perioder var hastigheten like stor på landhevingen som
på havstigningen. Det at havet sto og skyllet inn over land på samme
høyde over lengre tid, førte til at store strandvoller ble dannet.
Breen, og de store elvene smeltevannet fra den utgjorde, førte med seg løsmasser som sand, grus og store blokkstein i store mengder. Mange
landskapselementer, som f eks Sandfallet, er spor etter dette.
Landhevingen er
imidlertid ikke like stor overalt. Isen var tykkest i innlandet, og
dermed har de indre strøk hevet seg mest.
|
