Datering

Høyde over havet
Hvor høyt et kulturminne ligger, f eks en boplass, kan si noe om hvor gammel boplassen er. Man regner nemlig med at de fleste forhistoriske boplasser lå nært stranden. For å finne ut hvor havet har stått på gitte tidspunkt, har det blitt foretatt grundige undersøkelser, og vi vet at havet for f eks 10 000 år siden sto ca 70 meter høyere enn i dag innerst i Altafjorden. For 6000 år siden sto havet ca 25 meter høyere enn i dag, og for 2000 år siden ca 8 meter høyere. Hvis en boplass ligger f eks 30 meter over dagens havnivå, vet vi at den ikke kan være eldre enn 7000 år, fordi vi vet at området der boplassen lå da var overskylt av vann! Men vi kan likevel ikke si noe sikkert om hvor ung boplassen er. Hvis kulturminnet blir funnet på fjellet, kan vi heller ikke bruke høyden over havet til å finne ut hvor gammelt det er. Men det finnes andre metoder som kan hjelpe oss videre.

¹⁴C-datering
Alle levende organismer – planter, dyr og mennesker – inneholder en viss mengde radioaktivitet på grunn av et radioaktivt stoff i atmosfæren som kalles ¹⁴C. Så lenge organismen lever, tar det hele tiden opp dette stoffet, sammen med det ikke-radioaktive stoffet ¹²C. Når organismen dør, begynner det radioaktive stoffet å brytes ned, mens ¹²C forblir på samme nivå. Etter ca 5700 år er mengden radioaktivitet halvert, og etter nye 5700 år er den halvert på ny.

Ved utgravninger av gamle hustufter kan arkeologer finne rester etter ting som en gang har vært levende. Det kan være matrester som dyreknokler (f eks rein eller sel) eller trekull fra bålet (f eks bjørketrær). I laboratorier kan radioaktiviteten i disse restene måles og sammenlignes med mengden ¹²C, og tidspunktet for når organismen døde kan regnes ut.

Alderen blir aldri helt nøyaktig, for det finnes usikkerhetsmomenter. Det kunne være veden noen mennesker brente på bålet sitt i steinalderen var drivved, noe som betyr at treet kan ha vært dødt i mange, mange år før det drev i land i fjæra! Det vil si at det tidspunktet treet ble brent ikke stemmer overens med tidspunktet treet døde, og dermed heller ikke med den dateringen man får fra laboratoriet.

Likevel er ¹⁴C-datering et viktig redskap for arkeologene når de skal datere noe. Når man setter sammen alle de ledetrådene en har for å datere noe, kommer man ofte ganske langt for å finne en sikker datering.  

Typologi og kronologi
Typologi betyr ”læren om tings likhet” og går ut på å sammenstille redskaper eller andre typer gjenstander laget av mennesker i grupper og slik dra slutninger om deres utvikling og innbyrdes forhold. Kronologi handler om tidsregningen og tidens inndeling, eller en fremstilling av begivenhetenes rekkefølge. Ved å bruke disse metodene sammen, kan arkeologene datere gjenstandstyper, både relativt og absolutt.

Det har etter hvert blitt gravd ut mange boplasser fra steinalderen i Finnmark, og dette har gitt oss et stort materiale med gjenstander. Da kan vi se at materialet fra forskjellige typer boplasser skiller seg fra hverandre. Vi kan også ut fra redskapstyper skille ut flere forskjellige perioder innenfor eldre og yngre steinalder. Ved å sammenstille ¹⁴C-dateringer, høyde over havet og typer med redskaper, har vi etter hvert fått kunnskap om hvilke typer redskaper som ble brukt innen hvilke perioder.

Hvis en arkeolog finner en viss type pilespiss, kniv eller hustuft, eller kan hun som regel si når den var i bruk. Men det finnes også redskapstyper som nesten ikke har forandret seg gjennom hele steinalderen og tidlig metalltid, f eks skraperen. Skraperen ble brukt til å skrape rent skinn, fjerne bark og never fra trestykker, og mye annet. Hvis en arkeolog finner en enslig skraper høyt opp på et fjell, kan hun sjelden si noe om hvor gammel den er, fordi hun heller ikke kan støtte seg til høyde over havet, eller ¹⁴C-dateringer.

Av og til finner vi også gjenstander eller boplasstyper som ikke stemmer overens med den typologien eller kronologien vi allerede har laget. Det er alltid spennende, og arkeologen må begynne litt på nytt, og prøve å sammenstille det nye funnet med tidligere funn, for å se om det er likheter en kan dra veksler på.

Som man kan skjønne, kan det å finne alderen på en boplass eller en gjenstand være både enkelt, og veldig vanskelig, alt ettersom hva det er en finner, og hvor en finner det. Som regel har en likevel noen holdepunkter, og arkeologen finner som oftest riktig brikke i det store puslespillet som er forhistorien!